Da var det over for denne gang. Jeg har kommet meg helskinnet hjem til kjære Norge, og koser meg med norsk sommer(som forøvrig er isende kald etter min mening, har gått med konstant gåsehud siden jeg kom hjem). Det har vært en travel uke, og ingen tid til blogging. Skal prøve å gi dere en liten oppsummering av turen til Afrika, i korte trekk med bilder.
Det startet med en tur til paradis, eller Zanzibar om dere vil kalle det det. Her kosa vi oss glugg ihjel med et reisefølge på fire: Åshild, George, Arnstein og meg. Vi feiret også nyttår på en strand med fullmåne og dans natten lang. Inntrykkene var mange og store ettersom dette var alles første møte med Afrika. Afrika har vist seg å være noe helt for seg selv, på alle måter.
Jambiani kysten, Zanzibar
Jeg så mine første apekatter
Vi bada i det Indiske Hav, det var gøy.
Vi gikk i gatene i Stone Town
Etter en rolig start på ville Afrika reiste vi videre. Vi hadde to netter i Dar es Salaam. Uerfarne og litt pysete gikk vi stressa rundt i gatene. Så mye folk og så lite struktur! Vi skjønte fort at dette bare var Afrika… Vår lengste og mest humpete busstur var fra Dar til Nairobi, Kenya. Dette tok 16 timer, vi hadde to pauser på ca 10 min, og ingen do… Riktignok fikk vi akkurat tid til å bruke do på en av pausene vi hadde. Det var en sliten gjeng som ankom Nairobi i midten av januar 2010.
I Kenya dro vi på safari. Dette var litt av en rundtur, og vi så alle de store fem: Elefant, Løve, Nesehorn, Leopard og Bøffel.
To som er klare for safari
Elefant
Lattermild Hyene
Safaritrucken
Etter en uke på safari var vi noen dager i Nairobi. Her fikk vi oppleve en virkelig travel by med store kotraster mellom fattig og rik. I Nairobi møtte jeg også Laura.
Meg og giraffen Laura
VI dro så med buss til Kisumu, byen der Obama sin familie visstnok kommer fra. Kisumu ligger nr grensa til Uganda, og ble en to dagers pause for oss i reisen til Kampala.I Kisumu bodde vi på et av de rareste hotellene jeg har bodd på, New East View Hotel.
En kort og en lang backpacker
Så var det nok en grensekryssing, vi skulle til Uganda og vårt nye hjem for de neste fire månedene, Akamwesi Hostel i Kampala. Her fikk vi store rom med egne bad, rent var det ikke akkurat, men helt greit.
Akamwesi Hostel
Vi ble fort vant til å bo i Wandegeya og Katanga. Katanga er en av Ugandas slumområder, og vi bodde i utkanten av denne. Vi ble kjent med alle som selger grønnsaker og chapatti oppover gata, bilmekanikere, butikkansatte og pubeiere.
søppelbilen og en bil som skal mekkes.
Katangas hustak
Peters chapattideig som blir til gode sprø chapattis!
Så var det jo Makerere University da. Grunnen til at vi var i Uganda. Her har jeg trasket rundt, forsøkt å finne ut ting, unngått opptøyer, skrevet side opp og side ned med diktat, pådratt med senebetennelse av for mye diktat, skrevet masse dårlige oppgaver, og ikke minst hatt syv eksamener. Nivået er lavt på Makerere, avgangselever kan lite annet enn å pugge. Dette er desverre den eneste måten for læring de kjenner til, få stiller spørsmål til det de blir fortalt og få søker annen informasjon enn den man fr i forelesning. Kunne skrevet masse om dette, men det kan bli for dere som er spesielt interesert. Møtte mange fine mennesker på Makerere, og mange masete. Her har jeg ventet mange timer på forelesere som ikke dukker opp, og irritert meg over forelesere som driver med vranglære.
Hovedbygningen til Makerere
Jeg venter på foreleser, som mest sannsynlig ikke kom
Jeg spiser Allfood i Veterinær kantina
Dette får være nok i første omgang, neste blogg kan oppsummere alt jeg har gjort mens jeg har bodd i Uganda! Det er fint for min egen del også å se at jeg har gjort en del. Ofte føltes det ut som jeg ikke hadde tid til annet enn å sitte på rommet mitt på Akamwesi og skrive tullete oppgaver.
Hei Ingrid og velkommen hjem!
Jeg har fulgt litt med på bloggen din og synes det har vært spennende å lese om dine eventyr i Afrika. Det er jammen ikke lett å skulle oppsummere så mange fantastiske, utfordrende og til tider vanskelige situasjoner man har kommet borti. Fordelen min er at jeg har vært på utveksling til Makerere og kan derfor se for meg det du beskriver og kjenne meg igjen i mange av de samme situasjonene. Jeg kjenner meg derimot ikke helt igjen i din beskrivelse av universitetet og studentene som går der. Jeg minnes tomme klasserom, forsinkede forelesere og studenter, lite pensum og diktat under forelesningene. Jeg minnes også fulle klasserom, presise lærere og studenter, forelesere som krevde at studentene brukte mange og varierte kilder og baserte undervisningen på diskusjon der de oppfordret til analyse og refleksjon. Diktat ble hyppig brukt, men foreleserne forventet ikke at man skulle diktere foreleseren på prøver og eksamener. Selv har jeg alltid skrevet ned det meste foreleseren har sagt i løpet av en forelesning ved Universitetet i Bergen. I likhet med deg opplevde jeg at det er få som stiller spørsmål i løpet av en forelesning ved Makerere, men det samme kan sies om deltakernivået i forelesninger ved UiB. Det betyr derimot ikke at de ikke stiller spørsmål ved det foreleser sier utenfor undervisningsrommet. Mange av mine ugandiske venner fra Makerere kan mye annet enn å pugge, og passer overhodet ikke inn i denne stereotypien.
Videre skal det sies at det akademiske nivået er lavere ved Makerere enn det er ved norske universiteter. Det er flere årsaker til dette, men den største variabelen er mest sannsynlig mangel på ressurser. En av konsekvensene er informasjonsmangel (f. eks i form av mangelfullt bibliotek eller begrensa tilgang til informasjon på nettet). Dette hindrer flere studenter i å tilegne seg den informasjonen og kunnskap vi har tilgang til og får derfor ikke utviklet deres fulle potensial. Heldigvis er det enda flere studenter som ikke lar seg begrense av undervisningsforholdene, men finner andre måter å få tilgang til informasjonen vi tar for gitt. Jeg har hatt interessante diskusjoner med flere ugandiske studenter som har mer kunnskap enn meg om tema jeg trodde jeg visste mye om.
Det er sant at det finnes studenter ved Makerere som ikke kan mer enn å pugge, men etter mine erfaringer er flertallet av studentene ikke noe dårligere enn norske studenter. Jeg merker at det er viktig for meg å balansere påstandene dine ettersom jeg sitter igjen med et noe annerledes bilde av Makerere og studentene der enn det du har. Jeg anbefaler å reise på utveksling til Makerere, ikke for å få et akademisk utbytte, men for å få et lite innblikk i hvordan det er å bo og studere i Uganda.
Det blir bra å se deg på Høyden igjen til høsten og høre mer om hva du sitter igjen med etter utvekslingen. Fortsatt god sommer!! Teresie
Hei Teresie.
Takk for lang kommentar. Det er nok helt riktig at du og jeg har to ganske forskjellige opplevelser av utvekslinga på Makerere. Jeg som hadde lest og hørt ting fortalt fra dere som var der før oss merket fort at ting ikke var som jeg hadde blitt fortalt, men at min opplevelse er annerledes. Og ingenting feil med det mener nå jeg. I denne bloggen har jeg jo oppsummert mange og store inntrykk, ofte har de negative sidene kommet frem, men jeg føler jeg har klart å nå frem til de fleste med at dette ofte er ting satt på spissen, og at det fort blir generalisering. Noe jeg har gjort for skrivingens del, men også lagt vekt på å fortelle at jeg er fullt klar over. Jeg har venner i Uganda som alle er vidt forskjellige, men som jeg har fortalt så var det desverre slik at akademisk nivå er dårlig, og de fleste har ikke tilgang på eller mulighet til å benytte seg av de ekstra informasjonskildene som er tilgjengelig. Kunne selvsagt ha skrevet om dette i mange innlegg, men i bloggen har jeg ikke hatt fokus på å lage avhandlinger rundt dette. Vil også legge til at det er stor forskjell fra fakultet til fakultet når det kom til å oppsøke informasjon. For min del tok jeg kun et fag med POS, noe jeg har inntrykk av at er det de fleste har tatt tidligere, og forskjellen fra studenter der til andre steder var tilstede.
Veldig interessant tema som jeg har tenkt masse på, og som er diskutert med mange i Uganda.
God sommer, ses nok på høyden. Jeg skal ikke bo i Bergen mer, men kommer noen turer på besøk:-)
Hei, dessverre Jeg ikke er flike i norsk. Men jeg vil prove å skrive den sparåket du fostår. Jeg er ugandere od det var interessante for meg å lese dine blog og kommentarene. Jeg har bood i Norge i 2+4 år . jeg er idag stipendiat på ntnu men min akademiske reisen begynte på Makerere. Norge og Uganda har store forskjellige. Uganda er en svart fattige landet sammmenliknet med Norge som er på toppen av verden. Det er normalt at nivået må være lavt. Men jeg liker at du viste oppmerksomhet fordi kommentarene både du (Ingrid) og Teresie Hommersand har skrivet er sant (true?). Together, they paint a true picture. (Now to English- sorry) Sorry about Ssesse, i feel the same way. In Uganda, there is such a wide difference not only between the rich and poor but also this extends to services . You can get 5-star service and “dårlige” service in a space of 1km. Despite all this, i hope that you will visit again. If people like you come over and give such constructive comments, Uganda can only get better. I enjoy seeing my country from the eyes of someone else, makes me learn!!
Hello to you both:)
As you point out Ingrid, our experiences as students at Makerere are somewhat different. Individuals experience different things, and two people can even experience one specific situation differently. I agree that there is nothing wrong with doing so, but the reason why I commented in the first place was that I am afraid that some readers would not remember that your experience, like mine, is subjective.
When I say the following, do not misunderstand me in the sense that I do not value negative criticism that is constructive.
Almost every Norwegian I’ve have spoken with about Uganda and Africa has an unrealistic negative view about Africa, Uganda and Makerere. One reason is the almost universal negative focus the media has on the continent. I’ve had very few negative experiences during my one year in Africa and my six months at Makerere, therefore I see it as important to balance the widely spread negative views and not contribute further to generalizations.
Now that you have been in Africa, Uganda and at Makerere, your views will get more weight. Readers who have not been in Africa, Uganda and at Makerere will most likely make up their mind about these places based upon your words ( in addition to other information they have about these places), therefore I think utterings like “Nivået er lavt på Makerere, avgangselever kan lite annet enn å pugge” must be balanced in order to give the whole truth and not contribute to increase the unbalanced negative view many Norwegians have of Africa, Uganda and Makerere.
I am not claiming that you have an unbalanced view yourself, but I believe that when one writes about certain topics about which others may not have “inside information”, one has the responsibility of not tilting the readers’ views in an unbalanced way.
Teresie:)
Hei
would you like to see some comments some of my colleagues made to a translated version of the original topic?
Hi,
I am not sure what you mean, but sure:)
Så gøy! Jeg gleder meg innmari til del II kjenner jeg – når kommer den? Litt nærmere jul? Du kan lage avdentskalender meg bittesmå innlegg hver dag med del II til 25 (hva er dèt på romertall lizm… :p) Jippi!